Det er jobbet mye med å finne riktig løsning for en ny jernbanekryssing i området Flatmark-Skirimoen. Dette er et svært anleggsteknisk krevende område med store kampesteiner som må flyttes på, skjæres i eller sprenges. Dette er samtidig en strekning med store miljøverdier for landskap, naturmangfold og kulturmiljø. Det har derfor vært et ønske om å unngå altfor fremtredende konstruksjoner, minimere inngrep i selve ura og foreslå løsninger som vil være gjennomførbare anleggsteknisk – og samtidig ivareta et ønske om å ikke stenge jernbanen for godstrafikk i lengre perioder.

For å unngå store inngrep i de viktigste miljøområdene har prosjektet kommet fram til en løsning som representerer et kompromiss mellom mange ulike fag. Det etableres ny skjæring gjennom ura med brattest mulig helning på sideterrenget og reetablering av ura. I anleggsfasen skal ura så langt det er mulig tas ut og legges til side, slik at ura kan gjenskapes langs den nye veilinjen.

Det etableres ny bru for jernbanen, det er viktig å gjøre den så kort som mulig for å redusere anleggsperioden og holde prosjektkostnadene nede. Dagens jernbaneundergang beholdes og vil gi god tilgang til området langs elva, hvor dagens E136 nedskaleres til en enkel grus-/turvei.

Langs Jetmundhølen har dagens vei dårlig bæreevne, og det er pågående erosjonsproblemer i veifyllingen.

Ny løsning innebærer at dagens veifylling forsterkes og erosjonssikres. Veien legges så lavt ned i terrenget som mulig i forhold til å fortsatt ivareta en 200-årsflom. Veien forbedres og utvides til 8 meter ved å gå i skjæring i dagens jernbanefylling, som sikres med jordnagling og dekkes med forblendingsmur.

Ny fylling vil få en helning på 1:1 mot elva, noe som minimerer påvirkning og berøring med selve elvestrengen. Fyllingen få innvendig plastring/erosjonssikring, med etablering av fiskeskjul mot elva. Ny fylling vil gå til eksisterende fyllingsfot.

Det legges til rette for etablering av tursti på toppen av veifyllingen og utsiden av veirekkverket, som sikrer gangpassasje forbi Jetmundhølen.

Veien langs Nordre Flatmark har dårlig bæreevne og det er erosjonsproblemer med dagens fylling.

Det er sett på flere ulike løsninger for etablering av ny vei langs Nordre Flatmark, uten å skulle komme i berøring med elva. Dette har vist seg svært krevende. Et tidligere forslag om mur langs elva er forkastet på grunn av anleggstekniske forhold, og at konsekvensen ved å skulle etablere en mur vil bety en betydelig stengeperiode for trafikk på E136.

For å oppnå ny vei med 8 meter veibredde, og samtidig opprettholde dagens avkjørsel til gårdsbruket Nordre Flatmark, må veien utvides 4 meter ut i elva over en strekning på ca. 60 meter. Erosjonssikring planlegges som en plastret fylling med 1:1 helning (innvendig erosjonssikring). På utsiden av erosjonssiktingen planlegges fiskeskjul med etablering av steiner av ulik størrelse. Dagens fylling har varierende utforming og ulik berøring med elva. I ny erosjonssikret situasjon vil fyllingen få en utforming med varierte og større steinstørrelser enn dagens fylling.

Det er vurdert at innsnevringen av elveløpet i forbindelse med erosjonssikring og ny veifylling på Nordre Flatmark, ikke vil medføre økt erosjon for dagens sandbanke i elva.

Områdene ved Utøyan og Årstallsteinen er attraktive med tanke på friluftsliv og benyttes mye av fiskere, klatrere og i forbindelse med elvevandringer i området. Både E136 og jernbanen ligger som en barriere mot dette området, og Bane Nor har iverksatt tiltak for å hindre gående inn på jernbanesporet her. Prosjektet har søkt å finne løsninger som ivaretar adkomst til området. Det er derfor regulert inn en undergang under ny E136 og jernbanen som gir tilkomst til Utøyan for gående.

Fra Utøyan kan det etableres en tursti langs jernbanen fram til Årstallsteinen, slik at det sikres framtidig tilkomst til dette området. En slik tursti blir ikke universelt utformet, og må evt. etableres på stedets og naturens premisser og bruk av historiske far.

Det er tre registrerte skredområder på strekningen, Skirifonna, Mongeura I og Mongeura II. I dialog med Vegdirektoratet er det avklart at tiltakene som planlegges på E136 ligger innenfor kategorien utbedringstiltak, gjennom en utvidelse av veibanen til 8 meter. Det stilles derfor ikke krav til skredsikkerhet som for ny vei i prosjektet, men det er likevel foreslått tiltak på strekningen som forbedrer skredsikkerheten.

Den utbedrede veien legges utenfor skredsonen til Skirifonna.

For å sikre E136 mot skred fra Mongeura I, etableres det en skredvoll på ca. 300 meter. Denne utformes som en steinfylling som skal tilsås. Høyden på vollen vil være ca. 5 meter, med en vollbredde i topp på 3 meter og helning 3:1 mot skredsonen. Mot E136 skal vollen tilsås slik at den går godt inn i landskapet.

Det er ikke mulig å sikre veien for de største skredene fra Mongeura II. Det er sett på muligheter for avbøtende tiltak gjennom etablering av fangnett som sikrer mot mindre skred, det ses også på innovative løsninger gjennom bruk av fiberoptikk som registrerer og varsler om pågående skred. Nærmere muligheter for dette må utføres i forbindelse med totalentreprise og detaljprosjektering av prosjektet.

Masselager

Det er et mål for prosjektet med mest mulig gjenbruk av masser og å redusere avstander for massetransport.

Ved Mongemoen reguleres et område for permanent lagring av rene masser. Masselageret tilpasses terrengformasjonene mot platået ved Mongemoen. For å unngå avrenning til Mongeelva og videre ut til Rauma er det regulert inn et kantvegetasjonsbelte på 15 meter, det stilles krav til avskjæringsgrøfter og naturbaserte renseløsninger. Området skal etter endt lagring tilsås med stedegne arter.

Inklusive etablering av skredvoll ved Rygg har masselagrene kapasitet til ca. 250 000 m3 med masse, noe som betyr at prosjektets behov for masselager er ivaretatt innenfor planområdet. Dette har stor betydning for redusert klimagassutslipp fra veianlegget.